Men folket var ikke klar over sin egen syndighet og at det var umulig for dem å holde Guds lov uten Kristi hjelp. Uten betenkeligheter inngikk de derfor pakten med Gud. De mente at de selv var i stand til å frembringe rettferdighet. Derfor sa de: "Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre og lyde."" De hadde vært vitne til at loven ble forkynt med veldig utfoldelse av Guds majestet, og hadde stått og skjelvet av redsel foran fjellet. Likevel gikk det bare noen få uker før de brøt pakten med ham og tilbad et utskåret bilde. De kunne ikke regne med Guds nåde gjennom en pakt de hadde brutt. Når de nå innså sin syndighet og sitt behov for tilgivelse, følte de at de behøvde den Frelseren som åpenbarte seg i pakten med Abraham og som ofringene pekte frem til. Ved tro og kjærlighet ble de nå knyttet til Gud som deres befrier fra syndens trelldom. Først nå var de beredt til å verdsette velsignelsene i den nye pakt.