Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. I tre hundre år hadde Enok søkt sjelens renhet, så han kunne være i samklang med himmelen. Gjennom tre sekler hadde han vandret med Gud. Dag etter dag hadde han lengtet etter et indedigere samfunn med Gud, og forbindelsen med ham var stadig blitt sterkere inntil Gud tok ham til seg. Han hadde stått på selve terskelen til den evige verden. Bare et skritt mellom ham og de saliges land. Og så åpnet portene seg. Vandringen med Gud som så lenge hadde foregått på jorden, fortsatte idet han som den første blant mennesker gikk gjennom porten til den hellige stad. |