David sørget for er tilholdssted for sine foreldre hos kongen av Moah. Da han så fikk varsel fra en Herrens profet om at det var fare på ferde, forlot han skjulestedet og flyktet til Harer-skogen. Den erfaring David måtte gjennomgå i denne tiden, var ikke unødvendig eller uten mening. Gud lot ham gå i en hard skole for å gjøre ham skikket til å bli en klok hærfører og en rettvis og barmhjertig konge. I samværet med flokken av flyktninger fikk han den nødvendige forberedelsen til å ta opp den gjerning Saul hadde gjort seg helt udugelig til på grunn av sin mordlyst. Mennesker kan ikke forkaste Guds råd og likevel bevare den sindighet og ro som skulle sette dem i stand til å handle rettferdig og taktfullt. Det finnes ikke noe så uvertig og håpløst som det å følge menneskelig visdom i stedet for å bli leder av Gud.