Da begynte jubelåret, da landet skulle hvile. Jeg så den gudftyktige slave reise seg i triumf og kaste av seg de lenker som bandt ham, men hans onde herre var forvirret og ikke visste hva han skulle gjøre. De ugudelige forstod ikke ordene Gud talte. Snart så vi en stor, hvit sky. Den så mer storslagen ut enn før. På den satt Menneskesønnen. I begynnelsen så vi ikke Jesus på skyen, men etter hvert som den kom nærmere jorden kunne vi se hans elskelige skikkelse. Denne skyen som viste seg, var Menneskesønnens tegn i himmelen. Guds Sønns røst vekket opp de sovende hellige, ikledd udødelig herlighet. De levende hellige ble forvandlet på et øyeblikk og ble løftet opp sammen med dem i skyvognen. Den så overmåte herlig ut der den steg oppover. På hver side av vognen var det vinger, og under den hjul. Og mens vognen for oppover ropte hjulene: "Hellig," og mens vingene bevegde seg ropte de: "Hellig," og alle de hellige englene ropte: "Hellig, hellig, hellig, Herren Gud den Alhnektige!" Og alle de hellige på skyen ropte: "Herlighet! Halleluja!" Skyvognen for oppover mot Den hellige stad. Jesus åpnet portene til den gyldne byen og førte oss inn. Her ble vi ønsket velkommen, for vi hadde holdt "Guds bud" og hadde "rett til livets tre."