Calvin hadde tatt sikte på å bli prest. Bare 12 år gammel var han blitt utnevnt til kapellan i en liten menighet, og biskopen hadde snauklipt ham slik kirkeloven krevde. Han ble ikke innviet til prest og utførte heller ikke prestetjeneste, men han var medlem av geistligheten og hadde embetstittel og embetslønn. Ettersom han nå følte at han aldri kunne bli prest, begynte han å studere jus for en tid. Til sist oppga han dette og bestemte seg for å ofre seg helt for evangeliet. Men han følte seg ikke skikket til å stå fram som offentlig forkynner. Han var tilbakeholden av natur og var tynget av ansvaret ved å påta seg en slik oppgave. I stedet ønsket han å drive forskning. Men til sist ga han etter for de inntrengende oppfordringene fra vennene sine. «Det er fantastisk at en person av så lav herkomst kan bli opphøyd til så stor verdighet», sa han. – Wylie, b.13, kap.9.