Det var sant at Satan selv hadde gått for langt til å kunne vende tilbake. Men slik vat det ikke med dem som var blitt fotblinder av hans bedrag. De inntrengende tåd fra de trofaste englene åpnet en håpets dør fot dem. Hvis de hadde rettet seg etter advatselen, kunne de ha sluppet ut av Satans snare. Men stolthet, samt beundring for ham som var deres leder, og ønsket om en uhemmet friher, fikk makten over dem, og Guds kjærlighet og nåde ble ugjenkallelig forkastet.