Det er grunn til engstelse over situasjonen i den religiøse verden i dag. Guds nåde er blitt ringeaktet. Den store masse tilsidesetter Guds lov, "for det de lærer, er menneskebud". Vantroen har vunnet innpass i mange kirkesamfunn, ikke nødvendigvis i ordets videste betydning som åpen forkastelse av Bibelen, men en vantro som er kledt i kristendommens kappe og som undergraver troen på Bibelen som en åpenbaring fra Gud. Ekte gudsfrykt og levende fromhet har veker plassen for tom formalisme. Som følge av dette rår det frafall og sanselyst. Kristus sa: "Som det gikk i Lots dager, . . . slik skal det også gå den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg."' De daglige begivenhetene vitner om at hans ord går i oppfyllelse. Verden blir hurtig moden for ødeleggelsen. Snart skal Guds straffedommer slippes løs, og synd og syndere vil bli fortært.