Det var ikke Guds vilje at det syndfrie paret skulle kjenne noe til ondt. Han hadde gitt dem det gode i rikt mål og holdt det onde borte fra dem. Men i strid med hans befaling hadde de spist av det forbudte treet. Og nå ville de alle sitt livs dager fortsette å spise av det og få kjennskap til det onde. I riden som fulgte ville menneskene bli plaget av Satans fristelser. I stedet for det herlige arbeidet de var satt til, skulle de oppleve angst og slit. De ville bli utsatt for skuffelser, sorg og smerte og til slutt døden. |