På 1700-tallet forkynte Bengel denne læren i Tyskland. Han var luthersk prest og også en anerkjent forsker og bibelkritiker. Etter fullført utdanning gav han seg i kast med teologiske studier. Dette passet godt til hans alvorlige, religiøse legning som var blitt styrket gjennom oppdragelsen og skolegangen i hans yngre år. Som andre unge, tenksomme personer både før og siden måtte han kjempe med tvil og anfektelser. Med dyp følelse hentyder han til de «mange piler som gjennomboret hans arme hjerte og gjorde ungdomstiden til en tung byrde».