Predikanter og lærere bør huske at Gud holder dem ansvarlig for å fylle sin stilling så godt som de på noen måte kan, og sette sine beste krefter inn i arbeidet. De skal ikke ta på seg plikter som kommer i strid med det arbeid Gud har gitt dem. Når predikanter og lærere som er under stadig press av økonomiske byrder og forpliktelser, går frem til talerstolen eller kommer til klasserommet slitne og trette, med bankende hode og overanstrengte nerver, kan man ikke vente annet enn at vanhellig ild blir brukt i stedet for den hellige ild som Gud selv har tent. Den tvungne, skrøpelige innsatsen er en lidelse for taleren og skuffer tilhørerne. Han har ikke hatt tid til å søke Herren, ingen tid til i tro å be om en salvelse av Den Hellige Ånd. Skal vi ikke forandre denne måten å arbeide på? - Manuskript 101,1902. |