I veststatene hørte vi rapporter som ikke var mindre enn bakvaskelse av min mann. Disse var satt i omløp i tiden rundt generalkonferansen og var brakt ut til alle deler av marken. Jeg vil komme med et av dem som eksempel. Det ble sagt om min mann at han var så gal etter penger at han hadde drevet med salg gamle flasker. Sannheten er den: Da vi skulle flytte, spurte jeg min mann hva vi skulle gjøre med en masse gamle flasker vi hadde stående. Han sa: "Kast dem." Nettop da kom vår Willie inn og tilbød å selge dem. Jeg ba ham om å gjøre det og han skulle ha det han kunne få for dem. Og når min mann red til posthuset, tok han Willie og flaskene med i vognen. Han kunne ikke gjøre mindre for sin egen trofaste lille sønn. Willie solgte flaskene og fikk pengene. På deres vei til postkontoret tok min mann en bror tilknyttet Review konteret med i vognen. Han pratet hyggelig med ham mens de red til byen. Da han så Willie komme ut fra vognen og stille sin far et spørsmål om flaskenes verdi, så han materialhandleren prate med min mann om (606) det som interesserte Willie så mye. Så sladret denne bror straks uten å si et ord til min mann om saken, at bror White hadde vært i byen for å selge gamle flasker og måtte derfor være gal etter penger. Det første vi hørte om flaskene var i Iowa, fem måneder etter.