Moses, som er den første historiker, har gitt: en omfattende beskrivelse av det sosiale og private liv i den tidligste tid av menneskenes historie. Men han nevner aldri noe om at barn var kommet til verden som blinde, døve, krøplinger eller åndssvake. Ikke en eneste gang nevner han at spedbarn, store barn eller unge mennesker døde en naturlig død. Om de første menneskenes levetid leser vi følgende: "Og alle Adams levedager ble ni hundre og tretti år; så døde han." "Og alle Sets dager ble ni hundre og tolv år, så døde han." 1 Mos. 5, 5. 8. Om Abraham sies det at han "døde i en god alderdom, gammel og mett av dager". 1 Mos. 25, 8. Det var så sjelden at en sønn døde før sin far, at en slik hendelse fikk særskilt omtale i Skriften: "Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, Ur i Kaldea". 1 Mos. 11, 28. De fleste av patriarkene fra Adam til Noah levde i nesten tusen år. Siden den tid har menneskenes levetid stadig avtatt.