Bevegelsen var blitt kvitt de ekstreme tendensene som alltid opptrer når menneskelig begeistring ikke er under kontroll av Ordet og Guds ånd. I stedet var den preget av den samme ydmykheten og gudsfrykten som kjennetegnet det gamle Israel etter at Herrens tjenere hadde irettesatt dem. Den hadde det samme særpreget som Guds verk har hatt gjennom alle tider. Man merket ikke noen opphisset stemning, men folk ransaket seg selv, bekjente sin synd og vendte seg bort fra alt som var verdslig. De troende hadde en sterk trang til å berede seg for å møte Herren. De ba mye og overga seg til Gud uten forbehold.