Da Hus til sist ble stilt fram for kirkemøtet, var han svekket av sykdom og av fengselsoppholdet. Den fuktige, dårlige luften i cellen hadde påført ham feber som nesten kostet ham livet. Lenkebundet sto han foran keiseren som med sitt æresord hadde garantert for hans sikkerhet. Under de lange forhandlingene holdt han urokkelig fast på sannheten, og med de kirkelige og statlige myndighetene som tilhørere kom han med en kraftig protest mot korrupsjonen blant geistligheten. Da han fikk valget mellom å tilbakekalle eller dø, valgte han martyrdøden.