Så sa Laban til Jakob; "Se, denne røys og denne minnesten som jeg har reist mellom meg og deg - vitner skal de være, både røysen og minnesrenen, at ikke skal jeg dra til deg forbi denne røys, og at heller ikke skal du dra til meg forbi denne røys og denne minnesten med ondt i sinne. Abrahams Gud og Nakors Gud skal dømme mellom oss, han som var deres fars Gud. Så svor Jakob ved ham som hans far Isak fryktet." For å stadfeste denne fredspakten holdt de to parter er felles måltid. Natten ble tilbrakt i vennlig samvær, og ved daggry drog Laban og hans følge tilbake. Med denne avskjed opphørte all forbindelse mellom Abrahams barn og innbyggerne i Mesopotamia.