Skuebrødene lå allrid for Herrens ansikr som er sradig offer. Slik ble de en del av den daglige offertjeneste. De ble kalt skuebrød fordi de alltid lå for hans ansikt. Dette skulle tilkjennegi at mennesket er avhengig av Gud både når det gjelder rimelig og åndelig næring, og at den bare kan mottas gjennom Kristi midlerrjeneste. I ørkenen hadde Gud gitt israelittene brød fra himmelen, og de var fremdeles avhengige av hans gavmildhet både når det gjaldr legemlig føde og åndelige velsignelser. Så vel mannaen som skuebrødene visre hen til Kristus, det levende brød som alltid er for Guds ansikr for vår skyld. Han sa selv: "Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen."' Det ble lagt røkelse på brødene. Når de på sabbaten ble fjerner og erstattet med friske brød, ble røkelsen brent på alterer som et minneoffer for Gud.