Da han så kom tilbake til gruppen som stod og ventet, spurte de ham: "Hva har Herren talt?" Også denne gangen ble kongen og fyrstene grepet av redsel over svaret: "Gud er ikke et menneske at han skulle lyve, ei heller et menneskes barn at han skulle angre; skulle han si noe og ikke gjøre der, skulle han tale og ikke sette det i verk? Se, å velsigne ble meg gitt; han har velsigner, og jeg kan ikke omstøte det. Ei skuer han urert i Jakob, ei ser han elendighet i Israel; Herren hans Gud er med ham, og konge jubel lyder der."