Men Saul var ikke til stede. Tanken på det store ansvar han nå skulle bære, overvelder ham slik at han trakk seg tilbake i stillhet. Da de sendte bud etter ham, og han kom tilbake til forsamlingen, så de med stolthet og tilfredsher at han hadde en kongelig holdning og en høyreist skikkelse - "et hode høyere enn alt folket". Selv Samuel utbrøt da han fremstilte ham fot folker: "Her ser I ham som Herren har utvalgt! Der er ingen som han blant alt folker." Fra den store folkemengden lød der et rungende gledesrop: "Kongen leve!"