Disippelen Johannes var preget av alvor og hengivenhet, og han var meget dypsindig. Han hadde begynt å få et klart syn på Kristi herlighet, ikke den verdslige overdådighet og makt som han var blitt opplært til å håpe på, men «den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet».6 Dette opptok ham helt.