Vi som er sterke, er skyldige til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag; enhver av oss være sin neste til behag, til hans gagn, til oppbyggelse! For Kristus levde heller ikke seg selv til behag.” Rom, 15, 1-3. På samme måte som Kristus har hatt medynk med oss og hjulpet oss i vår svakhet og vår syndighet, bør også vi ha medynk med andre og hjelpe dem. Mange er overveldet av tvil, trykket av skrøpeligheter og er svake i troen og er ikke i stand til å gripe det usynlige. Men en venn som de kan se og som kommer til dem i Kristi sted, kan bli som et bindeledd som knytter deres vaklende tro til Gud. Hvilken velsignet gjerning! La ikke stolthet eller egenkjærlighet hindre oss i å gjøre det gode vi kan utrette dersom "i med et kjærlig og ømt sinn vil arbeide i Kristi navn.