Prestene ble urolige over at vanlige mennesker nå kunne drøfte Guds Ord med dem, og at deres egen uvitenhet på denne måten kunne bli avslørt. Deres egne argumenter var maktesløse våpen mot Åndens sverd. Romerkirken satte all sin myndighet inn på å hindre at folk fikk Bibelen, men påbud, bannlysing og tortur var alt sammen forgjeves. Jo mer Bibelen ble fordømt og forbudt, desto ivrigere ble folk etter å vite hva den inneholdt.