Slik beskriver Miller det: «Man hører ingen gledesrop. Det er som om dette blir holdt tilbake til en senere anledning når hele himmelen og jorden skal fryde seg sammen i ubeskrivelig glede. Det er ingen som roper høyt. Det vil først skje når ropet lyder fra himmelen. Sangerne er tause. De venter til de kan slutte seg til engleskaren, himmelkoret. Det er ingen innbyrdes strid. Alle er ett i hjerte og sinn.» – Bliss, s.270-271.