Tjenesten i helligdommen på jorden skjedde i to faser. Prestene utførte en daglig tjeneste i Det hellige, mens øverstepresten utførte en særskilt soningshandling i Det aller helligste en gang om året for å rense helligdommen. Dag etter dag kom den angrende synderen med offeret til tabernaklet. Han la hånden på hodet til offerdyret og bekjente sin synd. Dette var en symbolsk overføring av synden fra ham selv til det uskyldige offerdyret som så ble slaktet. «Uten blodsutgytelse blir det ingen tilgivelse», sier apostelen. «For livet til kjødet (en skapnings liv) er i blodet.» 3 Mos 17,11.