Etter hvert som pavedømmet ble fastere forankret, fortsatte arbeidet med å opphøye søndagen. Til å begynne med drev folk med jordbruk når de ikke var i kirken, og den sjuende dagen ble fremdeles betraktet som sabbat. Men det skjedde en løpende forandring. De som hadde geistlige embeter, fikk forbud mot å dømme i noen borgerlig tvist på søndagen. Kort tid etter fikk alle, uansett stilling eller status, pålegg om å avstå fra vanlig arbeid under trussel om bøter for frie borgere og piskeslag for tjenestefolk. Senere ble det bestemt at rikfolk skulle straffes med å bli fratatt halvdelen av det de eide, og endelig at de skulle gjøres til slaver hvis de fortsatte med å bryte vedtektene. Folk fra de lavere samfunnslag ble landsforvist på livstid.