Ikke før var kyrne sluppet løs, før de forlot kalvene og fulgte den korteste veien til Betsemes. Uten å bli ledet av menneskehånd fortsatte de tålmodige dyrene i samme rerning. Gud holdt sin hånd over arken, og den nådde frem i god behold. Det var midt i hvetehøsten, og folket i Betsemes var nettopp i ferd med å høste kornet i dalen. "Og da de så opp, fikk de se arken, og de ble glade da de så den. Da vognen kom inn på betsemesitten Josvas mark, stanser den der. Der lå en stor sten. Da hogg de treverket i vognen i stykker og ofret kyrne som brennoffer for Herren." Filisterhøvdingene hadde fulgt med arken "like til Bersemes-bygden", og hadde vært vitne til den mottagelsen den fikk. Deretter drog de tilbake til Ekron. Pesten hadde opphørt, og nå var de overbevist om at ulykken hadde vært en straff fra Israels Gud.