«Jeg hadde lenge lagt merke til alvoret som preget dem», sier han. «Hele tiden hadde de opptrådt på en ydmyk måte og hjulpet medpassasjerene med ting som ingen av mine egne landsmenn ville påta seg. De avslo enhver form for betaling, men sa at det var godt for deres stolthet, og at deres Frelser hadde gjort mer for dem. Hver dag hadde de anledning til å vise en mildhet som ingenting kunne rokke ved. Dersom noen puffet til dem, slo dem eller dyttet dem overende, reiste de seg bare opp og gikk sin vei uten å klage.