Etter at Adam ble forvist fra Eden, var livet hans på jorden fylt av sorg. Hvert blad som visnet, hvert dyr som måtte ofres, alt som skjemmet naturen og hver flekk på menneskets renhet, var en ny påminnelse om hans synd. Fryktelig var hans anger og sjeleangst når han så hvordan urettferdigheten økte, og når han som reaksjon på sine advarsler ble bebreidet fordi han selv var årsak til synden. I nesten 1000 år led Adam tålmodig og ydmykt for sin synd. Han angret oppriktig og stolte på den lovede Frelserens fortjeneste, og han døde i håpet om oppstandelsen. Guds Sønn gjenopprettet det som menneskene mistet da de led nederlag og falt, og gjennom forsoningen får Adam tilbake det herredømmet han hadde i begynnelsen. I grenseløs lykke ser han de trærne han engang beundret og som han selv plukket frukt av i de dagene da han levde i uskyldighet og glede. Han ser vinrankene som han med egne hender har dyrket og de samme blomstene som han engang gledet seg over. Det går opp for ham at dette er virkelighet. Han forstår at dette virkelig er Eden som er gjenreist, og at stedet er vakrere nå enn da han ble forvist fra det.