De som ptøvet å berolige sin samvittighet ved å innbille seg at de kan endre kurs når de selv vil, og at de fottsatt vil høte nådens innbydelse selv om de tingeaktet Guds kall, løpet en stor tisiko. De tror at de kan gjøte felles sak med den stote opprøreren, og så uten videre bytte side når de kommer i ytterste nød og farer omgir dem på alle kanter. Men så lett er det ikke. Inntrykk, erfaring og opplæring fra et liv i syndig nytelse har formet karakteren så fullstendig at de ikke kan motta Guds bilde. Dersom lyset ikke hadde skint på detes vei, ville saken ha vært annerledes. Da kunne nåden ha gjort seg gjeldende og gitt dem anledning til å ta imot innbydelsen. Men når de gjennom lang tid forkaster og tingeakter lyset, vil det til slutt bli trukket tilbake.