Selv om folket stort sett anetkjente Saul som konge, var det en stor gruppe som var imot. De ville ikke finne seg i at kongen skulle tilhøte Benjamins stamme, den minste i Israel, på bekostning av både Juda og Efraim som var de største og mektigste. De nekter å sverge troskap til Saul, eller å gi ham de gaver som skikken krevde. De som hadde vært ivrigst etter å få en konge, nekter nå å anerkjenne den mannen Gud hadde utpekt. Hvert parti hadde sin kandidat som de gjerne ville ha på tronen, og flere av lederne ønsker selv å bli konge. Misunnelsen brente i hjertet på mange av dem. Deres stolte og ærgjerrige anstrengelser hadde resultert i skuffelser og misnøye.