Den hete sommersolen styrker og modner det hardføre kornet. Men den samme solen ødelegger det som mangler dype røtter. Den som ikke har rot, "holder ut bare en tid. Når han møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra." Mange tar imot evangeliet bare som et middel til å unngå lidelse, snarere enn som en befrielse fra synd. De gleder seg da en tid. For de tror at religionen vil spare dem for vanskeligheter og prøvelser. Så lenge slike har medgang i livet, later de til å være konsekvente kristne. Men de synker sammen så snart de står overfor fristelsens ildprøve. De kan ikke holde ut vanære for Kristi skyld. Kanskje Guds Ord en dag peker på en skjødesynd i deres liv. Eller det krever selvfornektelse og offer. Da tar de straks anstøt. Det ville koste dem altfor mye anstrengelse å gå til en virkelig radikal forandring i livsførselen. De ser på ulempene i øyeblikket og glemmer de evige virkelighetene. De ligner de disiplene som forlot Jesus. Liksom dem sier de: "Dette er en hård tale; hvem kan høre den?"