Nå oppsto det en situasjon som ga oss andre muligheten til å se om de var likeså fri for frykt som de var for stolthet, sinne og hevnlyst. Midt under salmesangen i begynnelsen av gudstjenesten brøt en sjø inn over relingen, flerret storseilet og skyllet over dekket som om havet allerede hadde slukt oss. Mine landsmenn begynte å rope og skrike, men gruppen fra Mähren forstatte rolig å synge. Etterpå spurte jeg en av dem: «Var du ikke redd?» «Nei, og det takker jeg Gud for», svarte han. «Men var ikke kvinnene og barna redde?» «Nei, kvinnene og barna våre er ikke redde for å dø», svarte han mildt.» – Whitehead, Life of the Rev. John Wesley, s.10.