En dag var de på vei gjennom et av disse dype, steinete passene. Det var en imponerende scene. Mellom fjellene som hevet seg flere hundre meter på begge sider, beveget folker seg med srorfe og småfe som en levende strøm så langt øyer kunne nå. Foran dem lå det majestetiske Sinai-fjellet som en mektig mur. Skystøtten hvilte over fjellet, og folker slo leir på sletten nedenfor. Her skulle de ha sitt hjem i nesten er helt år. Ildstøtten var en forsikring om Guds beskyttelse. Og mens de sov, falt brødet fra himmelen stille over leirområder.