Siden skapelsen har mennesker aldri vært vitne til en slik åpenbaring av guddommelig makt som da loven ble forkynt fra Sinai. "Da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn."' Midt under de mest forferdelige omkalfatringer i naturen lød Guds røst fra fjellet som lyden fra en trompet. Fjellet skalv fra foten til toppen, og hele forsamlingen av Israels barn lå med ansiktet mot jorden, bleke og skjelvende av frykt. Han som da rystet jorden med sin røst, har sagt: "Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen." På et annet sted leser vi: "Herren skal brøle fra det høye og la sin røst høre fra sin hellige bolig." "Himmel og jord skal skjelve."