Han sviktet da han fikk et ansvar, og avslørte sin karaktersvakhet da han ned verdiget seg til å føye folket under avgudsdyrkeIsen ved Sinai. Men Mirjam og Aron var så blindet av misunnelse og ærgjerrighet at de glemte denne hendelsen. Gud hadde vist Aron stor ære ved å betro det hellige presteembetet til han familie. Også dette gav næring til hans ønske om selvopphøyelse. Mirjam og Aron gav uttrykk for det på denne måten: "Er det bare Moses Herren har talt med, har han ikke talt med oss og?" De mente om seg selv at de hadde fått del i like meget guddommelig gunst som Moses, og følte derfor at de hadde rett til den samme status og myndighet.