Folk bør ikke opplæres til å mene at den form for religion som er av følelsesmessig karakter og grenser til fanatisme, er den eneste sanne religion. Under innflytelse av en slik religiøs innstilling, ventes det av predikanten at han skal bruke all sin nervekraft når han forkynner evangeliet. Han må la de levende vannstrømmer velde frem i overflod. Han må la tilhørerne få del i en åndelig drikk som den menneskelige appetitt kan syntes om. Noen mener at hvis ikke deres lunne følelser blir stimulert, kan de bare være likegyldige og uoppmerksomme. - Brev 89, 1902.