I seks måneder kom ikke en eneste skygge over mitt sinn, heller ikke forsømte jeg en eneste plikt. All min bestrebelse var å gjøre Guds vilje og hele tiden ha Jesus og himmelen i tankene. Jeg var overrasket og henrykt over de klare synspunkter som nå ble framstilt for meg om forsoningen og Kristi gjerning. Jeg vil ikke prøve å forklare mine tankers utfoldelser ytterligere; la det være nok å si at gamle ting har veket bort, alt er blitt nytt. Det var ikke en eneste sky som kunne ødelegge min fullkomne lykksalighet. Jeg lengtet etter å fortelle om beretningen om Jesu kjærlighet, men jeg følte ingen tilbøyelighet til å gå inn i tarvelig samtale med noen. Mitt hjerte var så fylt med kjærlighet til Gud og den fred som overgår all forståelse at jeg elsket å meditere og be.