En gang om året, på den store forsoningsdagen, gikk øverstepresten inn i Det aller helligste for å rense helligdommen. Dette var siste del av den årlige helligdomstjenesten. På denne store forsoningsdagen ble to geitebukker ført fram foran inngangen til tabernaklet, og det ble kastet lodd om dem, «ett lodd for Herren og ett for syndebukken.» v. 8. Den bukken som tilfalt Herren, skulle slaktes som et syndoffer for folket. Så skulle presten ta noe av blodet med seg innenfor forhenget og stenke det på soningsstedet og foran det. Blodet skulle også stenkes på røkofferalteret foran forhenget.