En ivrig talsmann for søndagsfeiring som besøkte kirkene i England på 1100-tallet, ble avvist av de lojale kristne. Så resultatløst var arbeidet hans at han dro utenlands for en tid for å finne ut hvordan han skulle få større slagkraft i forkynnelsen. Da han kom tilbake, var tingene rettet på, og han hadde større framgang enn tidligere. Han hadde med seg et dokument som han påsto var fra Gud selv. Det inneholdt det nødvendige påbudet om søndagshelligholdelse og dessuten fryktelige trusler for å skremme dem som var ulydige. Dette enestående dokumentet – en likeså foraktelig forfalskning som den vedtekten det skulle støtte – hadde angivelig falt ned fra himmelen og var blitt funnet i Jerusalem, nærmere bestemt på St. Simons-alteret på Golgata. Men i virkeligheten stammet det fra pavens residens i Roma. Svik og falsknerier for å øke kirkens makt og utbredelse har til alle tider vært ansett som lovlige midler i kirkens regi.