Dagbrekningen kastet sitt gylne skjær over fjellkammene, og solstrålene trengte ned i de dype fjellkløftene. For der trette reisefølget var der som stråler av nåde fra Guds trone. På alle kanter var der som om de mektige, forrevne fjellene i sin ensomme storslagenher bar bud om uforgjengelig majester. Her ble sinnet fylt med høytidelig ærefrykr. Mennesker fikk en følelse av sin egen uvitenhet og avmakt i nærvær av ham som "har veid fjell på vekt og hauger i vektskål. Her skulle Israel motta den mest vidunderlige åpenbaring som Gud noensinne har latt mennesker få del i. Gud hadde samlet folket for å lære dem sine hellige fotskrifter ved å kunngjøre sin lov med sin egen røst. Det skulle skje store, gjennomgripende forandringer med dem, for innflytelsen under den nedverdigende slavetilværelsen og den langvarige kontakt med avgudsdyrkelsen hadde satt sitt preg på deres vaner og karakter. Nå ville Gud løfte dem opp på et høyere moralsk plan ved å gi dem kunnskap om seg selv. |