Når menneskene gir etter for sine syndige impulser, får Satan adgang til deres sinn, og de går fra det ene sradium av ondskap til det nesre. Når de forkaster lyset, blir sinnet formørket og hjertet forherdet. Dermed blir der lettere for dem å ta der neste skritt på syndens vei og forkaste et enda klarere lys. Til slutt er det blitt en vane å gjøre det som er galt. Synden forekommer ikke lenger så syndig. Den som trofast forkynner Guds ord, og dermed påpeker deres synder, blir lagt for hat. Fordi de er uvillige til å bringe det offer som en reform krever, vender de seg mot Herrens tjener og stempler hans irertesettelser som harde og uberettigede. Likesom Korah kunngjør de at det ikke er folker som har feil, men han som irettesetter. De som er misunnelige og utilfredse, beroliger samvittigheten ved å ty til et slikt bedrag. De samarbeider om å så splid i menigheten og svekke hendene til dem som gjerne vil være med å bygge opp.