Aftenen etter å ha fått en så stor velsignelse, gikk jeg på et adventmøte. Da tiden kom for Kristi etterfølgere til å tale om hans velvilje, kunne jeg ikke tie stille, men reiste meg og fortalte om min opplevelse. Ikke en tanke var kommet inn i mitt sinn for hva jeg skulle si; men den enkle historie om Jesu kjærlighet til meg falt fullstendig fritt fra mine lepper og mitt hjerte var så lykkelig for å bli frigjort fra den mørke fortvilelse at jeg mistet fornemmelsen om folkene omkring meg og jeg syntes å være alene med Gud. Jeg fant intet besvær for å uttrykke min fred og lykke, unntatt gledes tårene som kvalte min stemme i det jeg fortalte om den vidunderlige kjærlighet som Jesus hadde vist meg.