De få vennene som hadde delt arbeidsbyrdene med Paulus, begynte å forlate ham. Noen sviktet; noen ble sendt til andre menigheter. Fygelus og Hermogenes var de første som sviktet. Demas lot seg skremme av truende vanskeligheter og farer og sviktet også den forfulgte apostelen. Paulus sendte Kreskens til menighetene i Galatia, Titus til Dalmatia og Tykikus til Efesos. Han skriver til Timoteus: "Bare Lukas er hos meg." Paulus hadde aldri trengt sine venners hjelp mer enn akkurat da. Han var svekket av alder, hardt arbeid og sykdom og ble holdt som fange i en fuktig og mørk celle i et romersk fengsel. At den kjære medarbeideren og vennen Lukas kunne være til hjelp, oppmuntret Paulus og gjorde det mulig for ham å holde ved like forbindelsen med venner og verden utenfor.