I løpet av de årene han arbeidet offentlig, ble Frelseren konstant overvåket av slu, utspekulerte, hyklerske og skinnhellige mennesker. Spioner var alltid på sporet av ham for å fange ham i å si noe som de kunne bruke til å skape fordom imot ham. Igjen og igjen prøvde de å få det til å se ut som om han var skyldig i noe galt. De planla situasjoner hvor de la feller for ham ved å stille ham spørsmål på en slik måte at svarene hans kunne brukes til å få folket til å fordømme ham. Men hver eneste gang ble de tvunget til trekke seg tilbake fra slagmarken, bitre og forvirret, slått. Deres handlinger ble avslørt i det sanne lys ved Kristi svar. Frelserens taler presenterte sannhetens kraft for folkemengdene som lyttet. Til og med de som ble sendt ut for å spionere på ham, var tvunget til å vende tilbake med følgende rapport til dem som sendte dem: ”Aldri har noe menneske talt slik som han” Joh 7, 46.