Jesus gråt over JerusalemHan gråt ikke for sin egen skyld, enda Han godt visste hvor veien førte Ham. Foran Ham lå Getsemane der Han skulle kjempe dødskampen. Han kunne se Saueporten som man i århundrer hadde ført offerdyrene inn gjennom, og som også ville bli åpnet for Ham når Han lik et lam skulle bli «ledet bort for å slaktes.» Jes 53,7. Golgata, der Han skulle bli korsfestet, lå heller ikke langt borte. Et forferdelig mørke skulle snart dekke den stien Kristus måtte gå på når Han ofret seg selv for synd. Men det var ikke tanken på dette som kastet en skygge over Ham på denne gledesdagen. Det var ikke tanken på den overmenneskelige lidelsen Han skulle møte som formørket Hans sinn. Han gråt over de tusenvis av dødsdømte menneskene i Jerusalem. Han var kommet for å hjelpe og frelse dem, men de var blinde og stivnakkete.