De troende kom dermed i en vond og vanskelig situasjon. De elsket menighetene sine og ville nødig bli utestengt fra fellesskapet. Men da de så at Guds Ord ble fortrengt, og at de ble fratatt retten til å studere profetiene, følte de at troskapen mot Gud forbød dem å føye seg. De kunne ikke akseptere at de som motarbeidet Guds Ord, kunne være Hans menighet, «sannhetens støtte og grunnvoll». Derfor følte de at det var riktig av dem å skille lag med sine tidligere venner. Sommeren 1844 var det omkring 50.000 som forlot de forskjellige kirkesamfunnene.