Somme tider har det hendt at noen få menn i betrodde stillinger har forsøkt å gjennomføre ukloke planer i Generalkonferensens navn. Ved sin egenmektighet har de lagt hindringer i veien for Guds verk. Når dette har hendt, har jeg sagt at jeg ikke kunne betrakte Generalkonferensens stemme som Guds stemme når beslutningen i virkeligheten var tatt bare av noen få menn. Men dette betyr ikke at vi har lov til å avvise en beslutning som er tatt av en generalforsamling som består av lovlig valgte representanter fra hele verdensfeltet. Gud har bestemt at menighetens delegerte som kommer fra alle deler av verden for å ta del i en generalkonferanse, skal ha bestemmende myndighet. Den store feilen som noen står i fare for å gjøre, er å overlate til en enkelt person eller til en liten gruppe av menn den myndighet som Gud har betrodd sin menighet. Representantene som er samlet til generalkonferansen, er utstyrt med stemmerett og med myndighet til å ved ta planer for verkets utvidelse og fremgang. Men når den makt og autoritet som Gud har gitt menigheten blir overdratt til en enkelt person, og han skal tenke og bestemme for de andre, er Bibelens regler for menighets orden satt til side. Satans innflytelse på en enkelt persons sinn kan lett bli så sterk at den blir nesten uimotståelig. Fienden håper naturligvis at han gjennom denne ene personen skal få innflytelse over mange andre. Den makt som vi kanskje er tilbøyelig til å betro til en enkelt person eller til en liten gruppe av menn må vi heller overlate til Generalkonferensen, som er menighetens høyeste organiserte autoritet. - Vitnesbyrdene IX, side 260, 261. (Første utgave, trykt i 1909.)