Den lumske grusomheten som Simeon og Levi la for dagen, var ikke uten grunn. Men deres handlemåte overfor Sikerns innbyggere var likevel en alvorlig synd. Da Jakob fikk høre om deres hevnakt, ble han grepet av redsel og avsky. Sorgfull over sønnenes bedrag og voldshandling sa han bare: "I har ført meg i vanrykte hos landets innbyggere. .. . Jeg råder jo bare over en liten flokk, og samler de seg imot meg, kommer de til å slå meg i hjel, så både jeg og mitt hus går til grunne." Men den sorg og avsky han følte ved deres blodige udåd, kommer førsr til uttrykk i de ord han uttalte femti år senere da han lå på sirr dødsleie i Egypt: "Simeon og Levi er brødre, voldsvåpen er deres sverd. Mør ikke i deres hemmelige råd, min sjel, ta ikke del i deres sammenkomster, min ære. . . . Forbannet være deres vrede, for den var vill, og deres grusomhet, for den var hård!"