Fra Mara drog folket til Elim, der de fant "tolv vannkilder og sytti palmetrær". Her ble de i flere dager før de fortsatte til ørkenen Sin. En måned etter utgangen av Egypt slo de leir i ørkenen for første gang. Forrådet av mat holdt på å ta slutt. Det var sparsomt med beite i ørkenen, og dyreflokkene begynte å minke. Hvordan skulle alle disse menneskene få mat? De ble fylt av tvil og begynte å klage. Selv de fremste og folkets eldste tok del i klagemålene mot dem Gud hadde satt til å lede. "Å, om vi var død for Herrens hånd i Egyptens land da vi satt ved kjøttgrytene, og da vi år brød til vi ble mette! For I har ført oss hit ut i ørkenen for å la hele denne store folkeskare dø av hunger."