Etter at israelittene hadde bosatt seg i Kanaan, holdt de til visse tider en stor gledesfest til minne om det som skjedde i ørkenen da vannet strømmet ut fra klippen. På Kristi tid hadde denne feiringen utviklet seg til en imponerende seremoni som fant sted under løvhyttefesten, når folk fra hele landet var samlet i Jerusalem. Hver av de syv dagene festen varte, gikk prestene ut til Siloabrønnen for å dra opp vann i et gullkar, mens levittene spilte og sang. En stor mengde deltagere ved høytiden fulgte med for å komme ned til kilden og drikke av den mens jubeltonene lød: "Og I skal øse vann med glede av frelsens kilder." Vannet som presten hadde dratt opp, ble deretter brakt til templet under trompetklang og høytidelig sang: "Våre føtter står i dine porter, Jerusalem."' Vannet ble tømt ut over brennofferalteret mens lovsangen runget og folkemengden tok del i jubelkoret til lyden av strengeinstrumenter og dype trompettoner.