Guds lov gav de fattige rett til en viss del av markens grøde. Når en person var sulten, hadde han lov til å gå ut på åkeren til naboen, eller inn i frukthagen og vingården hans, og spise seg mett på korn eller frukt. Det var i samsvar med denne ordningen at Jesu disipler plukket aks og spiste da de gikk igjennom en åker på en sabbat. Alt som ble liggende igjen etter innhøstningen på åkrer, i hager og vingårder, tilhørte de fattige. Moses hadde kunngjort: "Når du høster inn kornet på din åker, og du glemmer et kornband på åkeren, da skal du ikke vende tilbake for å hente det. ... Når du slår dine oliven ned, skal du ikke baketter gjennomsøke grenene. ... Når du høster din vingård, skal du ikke holde ettersanking; den fremmede, den farløse og enken skal ha det. Du skal komme i hu at du var trell i Egyptens land."